VELG SENTER: Hamar Gjøvik
Velg hvilket senter du ønsker
å besøke for å gå videre
Farmendeltager og NM-mester i maskinmelking

KRISTIAN D. KRUBEL

Kristian åpner fjøsdøra. «Det var i dag ja, begynte å lure på om dere kom», sier han på bred Harstad-dialekt, tørker høyrehånda over bukselåret og rekker frem en neve umiskjennelig preget av av et liv med gårdsarbeid:
«Kristian, hyggelig!». Han hiver sneipen i grusen, rusker det strie håret og følger blikket vårt ut i den fantastiske utsikten som leder ut fra gårdstunet og ned mot dalen, bygda og fjorden. På denne gården, ved Bybrua utenfor Gjøvik, har Kristian jobbet som avløser i åtte år.

Han er seg selv lik. Det vil si, han er slik vi kjenner han fra tv-skjermen: rolig, pratsom, iakttagende — står trygt og stødig i de høye, grønne gummistøvlene. Til en som i disse dager florer tv-skjermen som seer-favoritt på Farmen, og som nettopp har vunnet NM i maskinmelking fjerde år på rad, virker han fullstendig uanfektet.

 

«I år var NM-konkurransen ganske så tett», forteller han da vi etter en rundtur i fjøset har satt oss ned på det han kaller fjøskontoret — et sparsommelig rom med en liten sofa, et skrivebord, et par fluer og et godt brukt askebeger. «Det var to poeng som skilte med førsteplassen. Året før var det halvt poeng, og året før der var det 22, da var det ganske overlegent».

 

På tross av sine skarve 21 år, er Kristian allerede en veteran når det kommer til melking. Som trettenåring begynte han å komme hit etter skolen.  Allerede under sisteåret på den treårige agronomlinja på videregående, begynte han å jobbe fulltid. Da var det opp halv fire for å rekke morgenmelkingen før skolen, og tilbake igjen på ettermidaggen for kveldsmelkingen. Det handlet imidlertid ikke om behov for lommepenger — moitvasjonen var drevet av interesse.

 

«Jeg pleier å si at jobben er hobbyen min. Jeg er jo veldig interessert i arbeidet, det er noe ekstra spennende med å jobbe med dyr. For meg er melking et håndverk.»

Fra en Farmen-produsents perspektiv, er Kristian nærmest skreddersydd for deltakerrollen,  selv om det var en venninne som fikk han til å søke.

 

«Jeg trives best på hjemmebane og er egentlig en person som aller helst ikke utvider horisonten min», ler han. «Men jeg hadde jo tenkt litt på Farmen, og da en venninne av meg kom med påmeldigskjemaene og pressa meg litt til å søke, da ble det slik.»

 

Hvordan opplevde du det å være deltaker på Farmen?

 

«Det var en lærerik opplevelse, og man vokser på det, uten at jeg helt kan sette fingeren på akkurat hvordan. Jeg vil bruke ordet interessant. Jeg er flink å tilpasse meg folk, så for meg var det helt uproblematisk å være der, men jeg vil nok ikke bytte 2017 med 1917, for å si det sånn.» sier Kristian, og avfeier kjapt våre halv-
hjertede forsøk på å lure frem noen avsløringer på hvem som gikk av med den endelige seieren.

 

«Det har jeg ikke lov til å snakke om», sier han og smiler.

Melkemaskin

Som trettenåring begynte han å komme hit etter skolen, og allerede under siste året på den treårige agronomlinja på videregående, begynte han å jobbe fulltid

I takt med at desember nærmer seg, har det allerede lagt seg flekker med snø rundt på gårdstunet. Og selv om Kristian foretrekker å jobbe med mindre han er på fest eller på konsert med Vassendgutane — er jula preget av tradisjoner og familietid. Men ikke hele tiden.

 

«Jeg jobber alltid på julaften, og har gjort det de siste 6 åra. Jeg våkner alltid tidlig, og vil heller jobbe enn å ligge våken og vente på resten av huset. Det er fint for da kan jeg dra på jobb og komme hjem til ferdig middag, så slipper jeg å kjenne middagslukt i flerfoldige timer». Han ler, før han tilføyer «Også hører vi alltid på Vårres jul av Hans Rotmo, det er en viktig tradisjon»

Er det eget gårdsbruk som er den store drømmen?
Tja, jeg har ikke så mange drømmer. Jeg lever i nuet og har det bra med det.
Men jeg kunne godt tenkte meg å drive med ku, men da ville jeg gjort det som her, og ikke på et fjøs med 60 kyr og melkerobot.Jeg hater melkerobot over alt på jord. Jeg er opptatt av at drifta skal baseres på de ressursgrunnlagene som ligger til rette for hver enkelt gård.
Hvordan ser livet ut fremover?
Jobb, jobb, jobb. Og så skal jeg og gjengen på fire Vassendgutane konserter denne måneden. Det blir stas!