SENTER: HamarGJØVIK

Fra Bøverbru til
TV-skjermen

Hun kjører i over 100 kilometer i timen ned Lysgårdbakken på Lillehammer, har både VM-gull og OL-gull i skihopping. Bli bedre kjent med Maren Lundby.

Vi møter Maren i Lysgårdbakken på Lillehammer. Bak oss ligger bakken 25-åringen kaller K123. Dette trenger vi en forklaring på. Bakkestørrelsen er 140-145, noe som vil si at en dyktig hopper kan hoppe opp mot 140-145 meter i bakken.

 

- Det er en stor bakke, og jeg mener det er den beste bakken i Norge. Vi har nok de fineste treningsfasilitetene i skihopping her på Lillehammer, sier Maren.

 

Uredd og unik

Norges hoppstjerne på kvinnesiden er ikke den som roper høyest eller som gjør mest ut av seg. Hun er rolig, litt beskjeden, blid og omgjengelig.

 

- Det unike ved meg er at jeg er svært målrettet og går «all in» i det jeg satser på. Det er vel derfor jeg har blitt god. Jeg vil si det er en unik egenskap og tørre og satse. Jeg har drevet med både fotball, langrenn, skolemusikk og kunne holdt på med mer om jeg hadde hatt tid og fikk lov. Men så er jeg også av den bedagelige typen. Derfor passer hoppsporten meg bra, sier Maren og humrer.

 

Da hun ble tatt ut på landslaget som 14-åringen, spilte hun fortsatt fotball aktivt. Valget om å satse på hoppingen var ikke enkelt, og hun ville hvert fall ikke flytte til Lillehamme

 

- Jeg ville satse på fotball da jeg var 14 år, men så var det et veldig bra opplegg på hopplandslaget, og de satset skikkelig på meg. Jeg tok et valg som 16-åring og flyttet til slutt til Lillehammer for å gå på NTG og bli så god som mulig i hopping, sier Maren.

 

For Maren ble det en stor overgang å flytte for seg selv.

 

- Jeg måtte plutselig ta ansvar for meg selv, det var mye reising og skole. Skoleeksamener ble tatt i mange forskjellige land. Jeg lærte meg å bli svært strukturert av årene på NTG.

 

Det er lite selvskryt som kommer fra 25-åringen, men vi er både nysgjerrige og litt forskrekka over at den 1,71 høye jenta tør å sette utfor bakken som ble bygd før OL på Lillehammer i 1994, året Maren ble født.

 

- Det koker når jeg står på toppen og er klar for å sette utfor. Det går i over 100 kilometer i timen på vei ned, men se på utsikten. Det er ekstremt fint her oppe, sier Lundby og ser utover byen og Mjøsa.

 

VM-gull og fanbrev

Hopping har alltid blitt sett på som en typisk mannsdominert sport, men i de senere årene har hoppsporten blitt mer likestilt. I juli i år fikk blant annet landslagsjentene grønt lys til å hoppe i stor bakke i VM i Obersdorft i 2021. Det er ett steg nærmere likestilling.

 

- Det var en veldig positiv nyhet. Målet er nå å vinne i stor bakke i VM i Oberstdorf i februar 2021. Hvis vi kommer oss dit da, legger den tidligere verdensmesteren til.

 

Maren er sterk, både fysisk og psykisk. I en sport hvor det måles utøvernes BMI, lar hun seg ikke stresse av kroppspress og fettprosent.

 

- Det er vektregler i hopping og det blir målt fettprosenten til hver enkelt utøver i konkurransesesong. Går man under en viss prosent, må man hoppe med kortere ski, og det er jo ingen fordel. Likevel må fettprosenten holdes nede. Ofte har man en sommervekt og vintervekt. Det er en del av sporten, men stresser meg ikke. Jeg får ofte fanbrev av unge jenter som ser opp til meg, og derfor er det viktig for meg å være et godt forbilde, sier Lundby.

 

Alle er unike på hver sin måte, men å tørre å satse 100 prosent på noe, ofre noe annet du kanskje ville vært med på og stå i de tunge dagene like mye som de gode, er ikke for alle. Maren står opp tidlig om morgenen for å trene. Hun studerer idrett på Høgskolen i Lillehammer ved siden av å være profesjonell hopper. Men dette tar hun i sitt eget tempo

 

- Ja, jeg har ofret mye, men jeg har fått mye ut av idretten også. Det er resultatene og framgangen som driver meg. Nå står jeg som vinner av verdenscupen sammenlagt i tre år på rad, har sju NM-gull, bronse i junior-VM, OL-gull og VM-gull i senior. Det er jo veldig kult å se tilbake på, sier hun og smiler.

My Post (52)

Maren Lundby foran Lysgårdsbakken på Lillehammer.